I motsetning til teknisk aksjeanalyse forsøker fundamental analyse å finne den virkelige verdien til en aksje, ikke hva markedet mener aksjen er verdt på kort sikt. Det betyr at dette er en aksjeanalyse som gjør at man kan finne undervurderte selskaper hvor kursen kan stige, eller overvurderte selskaper hvor kursen kan falle.
Verdsettelse av aksjer
Når man snakker om verdsettelse av aksjer tenker man først og fremst på hva aksjen kan være verdt basert på enten hva selskapet eier, hva selskapet tjener eller hva selskapet kan tjene. Som med teknisk aksjeanalyse vil det være en fordel å bruke flere analyseverktøy for å kunne få et mer sikkert anslag. Videre er er det viktig å kjenne til de forskjellige fundamentale analysemetodene som brukes. Selskaper kan være i en startfase og ikke ha inntekter. Det betyr ikke at aksjen er verdiløs. Andre selskaper kan være etablerte og ha stabile inntekter. Dette er to forskjeller som viser at man trenger forskjellige verktøy til verdsettelse av aksjer. Vi skiller også mellom ulike fundamentale analysemetoder for verdsettelse av aksjer. DCF, eller Discounted Cash Flow og multippelanalyse. DCF analysen ser på aksjens grunnleggende verdi. Multippelanalysen er derimot en relativ analyse hvor man sammenligner ulike multippler.
Discounted Cash Flow
Enkelt forklart vil en DCF analyse forsøke å verdsette en aksje i dag basert på hvor mye penger selskapet kommer til å tjene i fremtiden. Fundamentet til dette er at verdien til aksjen gjenspeiler selskapets evne til å generere inntekter til investorene.
Tidshorisont og inntektsvekst
Hvor lang tidshorisont man legger til grunn for DCF analysen avhenger av hvordan selskapets konkurransesituasjon er. Dersom selskapet driver i en sektor med høy konkurranse og det er lave marginer vil man normalt bruke 1 år som tidshorisont. Selskaper som er solide, kjennetegnes ved sterke salgskanaler, merkenavn eller har regulatoriske fordeler bruker man normalt 5 år som tidshorisont. Selskaper med dominerende markedsposisjoner eller driver i sektorer med høye inngangsbarrierer og har god vekst bruker man 10 år for. Det er for disse årene man skal beregne inntektsvekst for. Siden dette ofte omfatter en del gjetting gjøres det ofte flere beregninger med forskjellig veksttakter.
Free Cash Flows
Free Cash Flow er et mål på hvor finansielt godt et selskap gjør det. Free Cash Flow finnes ved å trekke fra Operating Costs, Taxes, Net Investments, Change in Working Capital fra Sales Revenues. Da sitter man igjen med da er Free Cash Flow. Før fremtidig Free Cash Flows kan beregnes må også fremtidige driftskostnader beregnes, altså Operating Costs, Taxes, Net Investments, Change in Working Capital.
Diskonteringsrente
Når fremtidig Free Cash Flow er funnet må man finne hva verdien av Cash Flow er i dag. For å finne denne verdien trenger man en diskonteringsrente som brukes til å regne ut Net Present Value, eller NPV, av Cash Flow.
Weighted Average Cost of Capital – WACC
Det finnes flere metoder man kan bruke for å bestemme diskonteringsrente. Ofte brukes WACC. Denne tar hensyn til egenkapitalens kostnad og gjeldens kostnad etter skatt. Et selskap kan finansieres med egenkapital og gjeld. WACC er gjennomsnittet av kostnaden for disse.
Her er:
- Re: egenkapitalens kostnad
- Rd: gjeldens kostnad
- E: markedsverdien av selskapets egenkapital
- D: markedsverdien av selskapets gjeld
- V: E + D
- E/V: selskapets finansiering som er egenkapital i prosent
- D/V: selskapets finansiering som er gjeld i prosent
- Tc: selskapsskatt
Verdsettelse av aksjer
Etter at Free Cash Flow fra valgt periode er beregnet må en beregne verdien av Cash Flow etter tidshorisonten man valgte. Dette gjøres ved å bruke Gordon Growth Model til å bestemme selskapets Terminal Value.
Terminal Value brukes til å beregne selskapets totalverdi, Total Enterprise Value. Total Enterprise Value finnes ved å ta dagens verdi av Cash Flow og dele hver av disse med diskonteringsrenten og legge sammen summen. Deretter gjelder det å finne Fair Value. Det finner man ved å trekke gjeld fra Enterprise Value. Det siste som må gjøres er å dele Fair Value på antall utestående aksjer. Da sitter man igjen med et kursmål på hva aksjen er verdt.
Oppsummering Discounted Cash Flow
DCF analysen forsøker å verdsette en aksje i dag utfra antagelser om hvor mye penger selskapet kommer til å tjene i fremtiden. Ideen som ligger til grunn er at selskapet er verdt summen av sin fremtidige Cash Flows, diskontert til dagens verdi ved å bruke en passene rente. For investorer er det viktig å kjenne til DCF analysen siden det er denne metoden de fleste analytikere bruker for å verdsette aksjer. Metoden er grundig og krever at man tar hensyn til mange ulike faktorer som påvirker kursen. Dette er den risikofrie renten, selskapets kapitalkostnad og risikoer. Det er et analyseverktøy som hjelper en å forstå hva det er som driver aksjekursene, slik at man kan gjøre en presis verdsettelse av aksjer.
Multippelanalyse
Multippelanalyse er fundamentale analysemetoder for verdsettelse av aksjer som er langt fra så gjennomtrengende som en DCF analyse. Selv om det er en langt mer overfladisk analysemetode, er det likevel grunnleggende å kjenne til multippelanalyse, for brukt riktig er det et godt verktøy som kan hjelpe deg med å finne gode investeringer.
Price/book
Price/book er en multippelanalyse hvor man deler markedsprisen pr aksje på bokført verdi pr aksje. Bokført verdi regnes ut ved å trekke samlet gjeld fra samlede eiendeler og dele dette på antall utestående aksjer. Dersom man har en P/B under 1 vil det kunne bety at selskapet er undervurdert siden man kan betale mindre for selskapets eiendeler ved å kjøpe selskapets aksjer, fremfor å kjøpe tilsvarende eiendeler ute i markedet. Men, det kan også bety at det er noe feil med selskapet.
Price/earnings
Price/earnings, eller P/E, er et forholdstall som viser hvor mye et selskap er priset til i forhold til inntekt. P/E regnes ut enkelt ved å dele Earnings per share på aksjekursen. Det vil si at dersom et aksjeselskap tjener 2 kr pr aksje som igjen er verdt 10 kr vil ha en P/E på 10. Ved å sammenligne P/E for forskjellige selskaper som driver i samme sektor kan man få et inntrykk av hvilke selskaper som er lavest verdsatt. Siden P/E bruker inntekt som grunnlag, er dette en metode som først og fremst passer for verdsettelse av aksjer i etablerte selskaper som tjener penger. For selskaper som er mer i etablererfasen vil EV/sales være en bedre metode.
EV/EBITDA, EV/EBIT og EV/sales
EV er forkortelse for enterprise value. Enterprise value regnes ut slik: EV = markedsverdi av aksjer + markedsverdi av egenkapital + markedsverdi av gjeld – penger og investeringer. Får å finne EV/EBITDA deler man EV på Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation og Amortization. Dette er et forholdstall som gir et godt inntrykk av selskapets cash flow. EV/EBIT er tilsvarende EV/EBITDA, men her holdes nedskrivning og avskrivning utenfor. Dette er en mutippelanalyse som ofte brukes om aksjeselskaper som ikke har kapitalintensiv produksjon. For selskaper som er i en utvikling hvor de ennå ikke tjener penger, men har inntekter er det vanlig å bruke EV/sales for å verdsette en aksje.
Oppsummering Multippelanalyse
Fordelen med multippelanalyse for verdsettelse av aksjer er at det er lite tidkrevende, samtidig som det kan gi et godt inntrykk av hvordan selskaper er verdsatt. Ofte kan man finne ferdig beregnede multippler hos nettmeglerne. eToro tilbyr for eksempel dette til sine kunder. Med enkel tilgang til multippelanalyser har man et hjelpemiddel tilgjengelig for aksjetrading. En ulempe er at multippelanalyser ikke forteller noe om hvorfor et selskap er mindre verdsatt enn et annet. Det viser kun at verdsettelsen av aksjene er forskjellige.